Kroppskrenkelse handler om å utøve vold eller annen fysisk makt mot en annen person, uten at det nødvendigvis fører til alvorlig fysisk skade. Det kan være snakk om alt fra slag og spark til handlinger som oppleves som fysisk krenkende, som spytting, dytting eller å kaste gjenstander mot noen med vilje.

‍

Slike handlinger er straffbare etter norsk lov og reguleres av straffeloven. Hvor alvorlig lovbruddet vurderes å være, avhenger blant annet av hvordan krenkelsen ble utført, hvilken skade som ble påført og hvilke omstendigheter som lå til grunn.

‍

Hva regnes som kroppskrenkelse?

I juridisk forstand er kroppskrenkelse en villet fysisk handling rettet mot en annen person, der formålet er å påføre ubehag, skade eller krenkelse. Det er ikke et krav at fornærmede får varige fysiske skader – det holder at handlingen har vært fysisk angripende eller krenkende.

‍

Eksempler på kroppskrenkelse kan være:

• Slag, dytting eller spark
• Å spytte på noen
• Å klore, lugge eller rive i klær
• Kasting av gjenstander med hensikt om å treffe
• Å utøve fysisk makt mot noen i affekt

‍

Straff for kroppskrenkelse

Straffen for kroppskrenkelse varierer etter alvorlighetsgrad og omstendigheter. Vanligvis straffes kroppskrenkelse med bot eller fengsel i inntil 1 år. Ved straffutmåling vurderer retten flere faktorer, blant annet:

• Om handlingen var uprovosert
• Om den skjedde i affekt eller planlagt
• Om den rammet en sårbar person
• Om den var gjentatt

Milde kroppskrenkelser, for eksempel i sammenheng med en krangel, kan føre til en betinget straff eller bot, særlig hvis det ikke foreligger tidligere lovbrudd. I mer alvorlige tilfeller, eller dersom handlingen har skjedd før, kan ubetinget fengsel bli aktuelt.

‍

Når blir det grov kroppskrenkelse?

I noen tilfeller blir kroppskrenkelsen vurdert som grov. Dette skjer når handlingen har elementer som gjør den spesielt alvorlig. Forhold som kan medføre at handlingen klassifiseres som grov kroppskrenkelse:

• At fornærmede var forsvarsløs (f.eks. sovende eller beruset)
• At det ble brukt farlige gjenstander (kniv, glass, jernstang)
• At det var flere gjerningspersoner
• At handlingen var uprovosert og voldsom
• At volden var motivert av hat (rasisme, homofobi, etc.)
• At volden var gjentakende eller systematisk

Ved grov kroppskrenkelse økes strafferammen til fengsel i inntil 6 år. Slike saker tas svært alvorlig i norsk rett, og det stilles høyere krav til både bevis og vurdering av alvor.

‍

Kroppskrenkelse eller kroppsskade?

Det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom kroppskrenkelse og kroppsskade. Begge innebærer vold, men forskjellen ligger primært i skadeomfanget.

• Kroppskrenkelse: Mindre vold eller fysisk makt uten alvorlig skade.
• Kroppsskade: Vold som medfører fysisk skade som brudd, sår, blødninger eller varige mén.

Dersom handlingen fører til alvorlig eller varig fysisk skade, vil det normalt falle inn under bestemmelsen om kroppsskade, noe som har høyere strafferamme og vurderes som mer alvorlig i rettssystemet.

‍

Hva bør du gjøre ved kroppskrenkelse?

Dersom du har blitt utsatt for kroppskrenkelse, har du rett til å anmelde forholdet til politiet. Det er lurt å sikre bevis så tidlig som mulig – dette kan være bilder av eventuelle merker, medisinske journaler, vitneforklaringer eller videoopptak hvis tilgjengelig.

Du kan også ha krav på bistandsadvokat, spesielt hvis saken er alvorlig eller hvis du føler deg utrygg. En advokat kan hjelpe deg med å vurdere om du bør anmelde, og forklare deg hva som skjer videre i prosessen.

‍

Anmeldt for kroppskrenkelse

Dersom du selv er anmeldt for kroppskrenkelse, bør du ta kontakt med en forsvarer så raskt som mulig. Mange undervurderer alvorligheten i slike saker, men selv en førstegangsforseelse kan få konsekvenser, både juridisk og personlig.

‍

Hos Insa advokater har vi lang erfaring med ulike straffesaker, og bistår både som forsvarere og som bistandsadvokater for fornærmede.

Vi tilbyr en gratis og uforpliktende førstesamtale, der vi kan gå gjennom saken din og gi råd om dine rettigheter. Book en uforpliktende samtale her.

‍

Vold i nære relasjoner er en av de mest alvorlige og skjulte formene for vold i samfunnet. Når overgrep skjer innenfor hjemmets fire vegger – fra en partner, forelder eller annen nærstående – rammes ikke bare kroppen, men også tilliten, tryggheten og verdigheten.

‍

Mange som står i, eller har kommet ut av, voldelige relasjoner opplever at det er vanskelig å be om hjelp, eller bare forstå at det man opplever faktisk er straffbart.

‍

Hva er vold i nære relasjoner?

Vold i nære relasjoner omfatter mer enn fysisk vold. Det handler om makt og kontroll i relasjoner der det er sterke følelsesmessige eller familiære bånd. Volden kan være psykisk, fysisk, seksuell, materiell eller økonomisk.

Eksempler på slik vold kan være:

• Trusler, nedverdigelser og isolering
• Slag, spark, dytting eller annen fysisk makt
• Seksuelle overgrep
• Økonomisk kontroll eller manipulering
• Ødeleggelse av personlige eiendeler

I mange tilfeller skjer overgrepene gjentatte ganger over tid. Det er ikke alltid lett å sette ord på, men det finnes juridiske verktøy for å sette en stopper for volden og beskytte den som er utsatt.

‍

Hvordan reguleres vold i nære relasjoner i lovverket?

I norsk straffelov er mishandling i nære relasjoner regulert i § 282. Her omtales det som straffbart å utsette en nærstående person for gjentatt fysisk eller psykisk vold, trusler, frihetsberøvelse eller annen grov krenkelse.

Strafferammen for mishandling i nære relasjoner er:

• Inntil 6 års fengsel i alminnelige saker
• Inntil 15 års fengsel i de groveste tilfellene, som kan inkludere seksuelle overgrep, grove voldshandlinger eller mishandling over tid

Lovverket anerkjenner at relasjonen mellom offer og overgriper gjør slike handlinger ekstra belastende. Derfor behandles denne typen vold som en egen kategori med skjerpet alvor.

‍

Gratis advokat og fri rettshjelp

Dersom du har vært utsatt for vold i nære relasjoner, har du som hovedregel krav på bistandsadvokat og fri rettshjelp. Dette gir deg gratis juridisk rådgiving, der en advokat kan bistå deg med:

• Rådgivning om dine rettigheter
• Vurdering av politianmeldelse
• Kontakt med politi, krisesenter og helsevesen
• Begjæring om besøksforbud eller voldsalarm
• Erstatningskrav for økonomisk og ikke-økonomisk tap
• Prosessbistand i retten som bistandsadvokat

‍

Hos Insa advokater tilbyr vi også en gratis og uforpliktende førstesamtale, der vi gir deg oversikt over dine rettigheter og hvilke tiltak som kan være aktuelle i din situasjon. Samtalen er helt konfidensiell.

‍

Vi har lang erfaring med saker som omhandler familie- og partnervold. Ta kontakt med våre bistandsadvokater for å booke en innledende samtale.

‍

Innen strafferett er begrepene mistenkt, siktet og tiltalt ikke bare juridiske definisjoner, men beskrivelser av hvor i rettsprosessen saken befinner seg. Med de ulike fasene følger også ulike rettigheter og plikter. I denne artikkelen forklarer vi forskjellen på begrepene, og hvilken betydning de har i praksis.

‍

Mistenkt

En person blir betegnet som mistenkt når politiet har grunn til å tro at vedkommende kan ha begått en straffbar handling. Dette er den tidligste fasen i etterforskningen, hvor politiet jobber med å samle bevisgrunnlag.

Som mistenkt kan du bli innkalt til avhør. Du har plikt til å møte opp, men du har ingen plikt til å forklare deg. Du har rett til å få vite hva mistanken gjelder, og det er opp til deg om du ønsker å uttale deg eller tie.

Som hovedregel har du ikke krav på offentlig oppnevnt forsvarer som mistenkt, med mindre saken gjelder en svært alvorlig forbrytelse eller du er under 18 år. Du kan likevel engasjere en privat forsvarer for å ivareta dine rettigheter, men da må du dekke kostnadene selv.

‍

Siktet

Dersom politet anser det som sannsynlig at du har begått en straffbar handling, får du formelt status som siktet. Dette er et mer alvorlig stadium i straffesaken der saken etterforskes med større alvor. Som siktet kan politiet bruke flere etterforskningsskritt, for eksempel pågripelse, ransakelse og beslag av gjenstander.

I denne fasen har du flere viktige rettigheter:

• Rett til forsvarer, vanligvis dekket av staten
• Rett til innsyn i sakens dokumenter (med enkelte unntak)
• Rett til å gjøre deg kjent med bevisene mot deg
• Rett til å føre egne vitner

Det er viktig å huske at du fortsatt ikke har plikt til å forklare deg, og du kan aldri tvinges til å bidra til egen domfellelse.

‍

Tiltalt

Når etterforskningen er ferdig og påtalemyndigheten mener bevisene er sterke nok til at du kan bli dømt, tas det ut tiltale. Den siktede blir da tiltalt, og saken sendes til domstolen for behandling. Som tiltalt blir du innkalt til hovedforhandling i tingretten, hvor retten avgjør skyldspørsmålet og eventuell straff.

‍

Fritt advokatvalg

Både siktede og fornærmede i straffesaker har rett til fritt advokatvalg. Det betyr at du kan fritt velge hvilken advokat som skal representere deg. I mange tilfeller dekker det offentlige kostnadene til advokat, spesielt i saker som gjelder alvorlige lovbrudd.

Det er også mulig å bytte advokat underveis, så lenge dette ikke forsinker eller forstyrrer rettsprosessen.

‍

Trenger du hjelp i en straffesak?

Hos Insa advokater har vi lang erfaring innen strafferett og rettsprosess. Vi bistår både som forsvarere og som bistandsadvokater for fornærmede i straffesaker.

‍

Vi tilbyr en gratis og uforpliktende førstesamtale, der vi kan gå gjennom saken din og gi råd om dine rettigheter. Book en uforpliktende samtale her.

‍