Å bli utsatt for straffeforfølgning uten grunnlag kan være en tung belastning – både psykisk, sosialt og økonomisk. Heldigvis finnes det regler i norsk lov som gir deg mulighet til å søke erstatning dersom du har vært utsatt for en urettmessig straffeforfølgning. Her får du en oversikt over hvem som kan kreve erstatning, hva du kan få dekket, og hvordan du går frem.

‍

Hva menes med urettmessig straffeforfølgning?

Urettmessig straffeforfølgning innebærer at noen har vært gjenstand for etterforskning, pågripelse, varetekt, tiltale eller rettssak – uten at det til slutt foreligger domfellelse, eller dersom vedkommende senere frifinnes. Det kan også være snakk om saker som henlegges etter at vedkommende har vært utsatt for betydelige inngrep.

Formålet med erstatningsordningen er å gi kompensasjon for den urett og de belastninger man har blitt påført som følge av en prosess som viser seg å ikke ha vært berettiget.

‍

Hvem kan få erstatning?

Du kan ha krav på erstatning dersom du har vært:

• Pågrepet uten at det senere ble reist tiltale
• Satt i varetekt uten domfellelse
• Utsatt for husransaking eller beslag uten at det ledet til sak
• Tiltalt og senere frifunnet
• Offer for en saksbehandlingsfeil fra politi eller påtalemyndighet

Erstatning kan gis uavhengig av om noen har opptrådt uaktsomt eller gjort en feil – det er tilstrekkelig at du har blitt utsatt for et inngrep fra rettsapparatet uten at det forelå grunnlag for dette.

‍

Hva kan du få erstattet?

Erstatningen kan dekke både økonomiske og ikke-økonomiske tap. Det vanligste er:

• Tapt inntekt: For eksempel lønn du ikke fikk utbetalt fordi du satt i varetekt eller mistet jobben.
• Utgifter: Kostnader til juridisk bistand, reiseutgifter eller annet direkte relatert til saken.
• Tort og svie: En standardkompensasjon for den belastningen du har blitt påført, for eksempel stress, tapt omdømme og krenkelse av privatliv.

Størrelsen på erstatningen vurderes konkret i hver enkelt sak, og beløpene kan variere avhengig av hvor alvorlig inngrepet har vært.

‍

Hvordan søker du erstatning?

Det er staten som er ansvarlig for å utbetale erstatning ved urettmessig straffeforfølgning. Søknad om erstatning sendes til Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som vurderer kravet etter reglene i straffeprosessloven kapittel 31.

Søknaden bør inneholde:

• Beskrivelse av hva du har vært utsatt for
• Dokumentasjon på eventuelle økonomiske tap
• Opplysninger om rettsprosessen
• Eventuelt vedtak eller dom

Det anbefales å kontakte en forsvarsadvokat med erfaring innen erstatningsrett for bistand i prosessen. I de fleste tilfeller kan du få dekket utgifter til advokat gjennom rettshjelpsordningen.

‍

Frist for å kreve erstatning

Søknad om erstatning bør sendes så snart som mulig etter at saken er avsluttet. Vanligvis har du 3 år på deg fra du fikk vite at straffesaken var henlagt eller du ble frifunnet. Det kan være uheldig å vente for lenge – både fordi bevisgrunnlaget svekkes, og fordi lang ventetid kan påvirke utfallet.

‍

Trenger du hjelp i en slik sak?

Dersom du har vært utsatt for urettmessig straffeforfølgning, har du etter norsk rett gode muligheter til å kreve erstatning fra staten. Ordningen er der for å gjenopprette en viss rettferdighet og gi kompensasjon for den belastningen du har vært gjennom.

Ønsker du hjelp med å vurdere din sak? Ta kontakt med en av våre erfarne advokater for en en gratis vurdering – det kan være et godt sted å starte.

‍

Å endre en samværsavtale kan være nødvendig når barnets behov endrer seg, eller når praktiske forhold gjør den eksisterende avtalen uhensiktsmessig.

‍

Når bør samværsavtalen endres?

Endring av samværsavtale bør vurderes på nytt dersom:

• Barnet blir eldre og får nye behov
• En av foreldrene flytter, får ny jobb eller endrede arbeidstider
• Barnet selv uttrykker ønske om endring
• Avtalen ikke lenger fungerer i praksis

Det er viktig å huske at barnets beste alltid skal være det overordnede hensynet ved endring av samværsavtalen.

‍

Slik går du frem for å endre samværsavtalen

1. Dialog mellom foreldrene

Det første steget er å ha en åpen og ærlig samtale med den andre forelderen. Dersom dere blir enige, kan dere oppdatere samværsavtalen skriftlig. En skriftlig avtale gir forutsigbarhet og kan være nyttig ved kontakt med offentlige instanser som NAV.

‍

2. Mekling på familievernkontoret

Hvis dere ikke blir enige på egen hånd, kan dere kontakte familievernkontoret for mekling. Mekling er gratis og har som mål å hjelpe dere med å finne en løsning som er til barnets beste. Barn over 7 år har rett til å bli hørt i slike prosesser.

‍

3. Rettslig behandling

Dersom mekling ikke fører frem og den andre forelderen nekter å endre samværsavtalen, kan saken bringes inn for retten. Før dette må dere ha en gyldig meklingsattest – et bevis på at dere har gjennomført eller forsøkt å gjennomføre mekling. Retten vil da vurdere saken med barnets beste som det avgjørende kriteriet.

‍

Barnets rett til å bli hørt

Barn har rett til å uttrykke sin mening i saker som angår dem. Fra fylte 7 år skal barnets mening tillegges vekt, og fra fylte 12 år skal det legges stor vekt på barnets synspunkt, forutsatt at barnet er i stand til å danne seg egne meninger. Dette følger av barnelova § 31.

‍

Praktiske hensyn ved endring av samværsavtalen

Ved endring av samværsavtalen er det viktig å vurdere:

• Barnets skolegang og fritidsaktiviteter
• Foreldrenes arbeidssituasjon og bosted
• Reiseavstander og logistikk
• Eventuelle behov for tilsyn eller støtteordninger

En godt gjennomtenkt avtale tar hensyn til disse faktorene for å sikre en stabil og forutsigbar hverdag for barnet.

‍

Når bør du søke juridisk hjelp?

Dersom det er høy konflikt mellom foreldrene, eller saken er kompleks, kan det være lurt å søke juridisk bistand. En advokat innen barnefordeling kan hjelpe deg med å forstå dine rettigheter og plikter, samt representere deg i retten om nødvendig.

‍

Hva er en skriftlig advarsel?

En skriftlig advarsel er et verktøy arbeidsgivere bruker for å gi tydelig beskjed om at en ansatt har opptrådt i strid med arbeidsplassens forventninger eller regler. Målet er å få den ansatte til å endre atferd og samtidig sørge for at arbeidsgiveren har dokumentasjon dersom situasjonen skulle utvikle seg videre.

‍

Når er det aktuelt med advarsel?

Det er ingen fast regel for når man skal gi en advarsel, men det finnes flere typiske situasjoner hvor det er hensiktsmessig:

• Dersom den ansatte gjentatte ganger ikke følger rutiner eller møter for sent.
• Ved uprofesjonell oppførsel overfor kollegaer eller kunder.
• Hvis tidligere muntlig tilbakemelding ikke har ført til forbedring.
• Ved alvorlige forhold som brudd på sikkerhetsregler eller tillit, bør man vurdere om en advarsel er passende, eller om saken krever strengere tiltak.

‍

Forskjellen på muntlig og skriftlig advarsel

En muntlig advarsel er gjerne første skritt. Den kan gis i en samtale, men bør alltid dokumenteres – for eksempel gjennom et referat eller en e-post. Dersom den uønskede atferden fortsetter, er neste steg ofte en skriftlig advarsel.

En skriftlig advarsel er mer formell og gir klar beskjed om hva som må endres, og hvilke konsekvenser det kan få dersom det ikke skjer forbedring.

‍

Hva bør en skriftlig advarsel inneholde?

En godt formulert advarsel bør:

• Ha en tydelig overskrift som viser at det er en formell advarsel.
• Beskrive hendelsen eller atferden det reageres på.
• Forklare hva som forventes av den ansatte fremover.
• Informere om hva som kan skje hvis situasjonen ikke forbedres, for eksempel oppsigelse.
• Dateres og helst signeres av både arbeidsgiver og den ansatte, eller sendes på en måte som dokumenterer at den er mottatt.

‍

Hvordan bør arbeidsgiver gå frem?

1. Undersøk først: Sørg for å ha et klart bilde av situasjonen før du reagerer. Snakk gjerne med den ansatte og hør deres side.
2. Informer og gi mulighet til forklaring: Den ansatte bør få anledning til å forklare seg før advarsel gis.
3. Formuler advarselen skriftlig: Vær konkret, tydelig og saklig.
4. Følg opp: Gi støtte og tid til forbedring. Advarselen skal være et verktøy for endring – ikke en straff.

‍

Hvor lenge gjelder en advarsel?

En skriftlig advarsel har ikke noen fast utløpsdato, men relevansen svekkes over tid dersom det ikke skjer nye hendelser. Hvor lenge den har betydning, avhenger av alvorlighetsgraden og hvordan situasjonen utvikler seg etterpå.

‍

Har advarsler betydning ved oppsigelse?

Ja. Dersom en oppsigelse blir aktuell senere, vil tidligere advarsler kunne styrke arbeidsgivers sak. Det viser at det er gitt muligheter til forbedring og at tiltak er forsøkt. Men det er ikke et absolutt krav å ha gitt advarsel før man sier opp – i spesielt alvorlige saker kan oppsigelse eller avskjed skje direkte.

Har du havnet i en konflikt eller er usikker på dine rettigheter? Kontakt en advokat med erfaring innen arbeidsrett. Vi tilbyr en gratis og uforpliktende videomøte for vurdering av din sak.