Lawyer within criminal law

Å bli utsatt for straffeforfølgning uten grunnlag kan være en tung belastning – både psykisk, sosialt og økonomisk. Heldigvis finnes det regler i norsk lov som gir deg mulighet til å søke erstatning dersom du har vært utsatt for en urettmessig straffeforfølgning. Her får du en oversikt over hvem som kan kreve erstatning, hva du kan få dekket, og hvordan du går frem.

‍

Hva menes med urettmessig straffeforfølgning?

Urettmessig straffeforfølgning innebærer at noen har vært gjenstand for etterforskning, pågripelse, varetekt, tiltale eller rettssak – uten at det til slutt foreligger domfellelse, eller dersom vedkommende senere frifinnes. Det kan også være snakk om saker som henlegges etter at vedkommende har vært utsatt for betydelige inngrep.

Formålet med erstatningsordningen er å gi kompensasjon for den urett og de belastninger man har blitt påført som følge av en prosess som viser seg å ikke ha vært berettiget.

‍

Hvem kan få erstatning?

Du kan ha krav på erstatning dersom du har vært:

• Pågrepet uten at det senere ble reist tiltale
• Satt i varetekt uten domfellelse
• Utsatt for husransaking eller beslag uten at det ledet til sak
• Tiltalt og senere frifunnet
• Offer for en saksbehandlingsfeil fra politi eller påtalemyndighet

Erstatning kan gis uavhengig av om noen har opptrådt uaktsomt eller gjort en feil – det er tilstrekkelig at du har blitt utsatt for et inngrep fra rettsapparatet uten at det forelå grunnlag for dette.

‍

Hva kan du få erstattet?

Erstatningen kan dekke både økonomiske og ikke-økonomiske tap. Det vanligste er:

• Tapt inntekt: For eksempel lønn du ikke fikk utbetalt fordi du satt i varetekt eller mistet jobben.
• Utgifter: Kostnader til juridisk bistand, reiseutgifter eller annet direkte relatert til saken.
• Tort og svie: En standardkompensasjon for den belastningen du har blitt påført, for eksempel stress, tapt omdømme og krenkelse av privatliv.

Størrelsen på erstatningen vurderes konkret i hver enkelt sak, og beløpene kan variere avhengig av hvor alvorlig inngrepet har vært.

‍

Hvordan søker du erstatning?

Det er staten som er ansvarlig for å utbetale erstatning ved urettmessig straffeforfølgning. Søknad om erstatning sendes til Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som vurderer kravet etter reglene i straffeprosessloven kapittel 31.

Søknaden bør inneholde:

• Beskrivelse av hva du har vært utsatt for
• Dokumentasjon på eventuelle økonomiske tap
• Opplysninger om rettsprosessen
• Eventuelt vedtak eller dom

Det anbefales å kontakte en forsvarsadvokat med erfaring innen erstatningsrett for bistand i prosessen. I de fleste tilfeller kan du få dekket utgifter til advokat gjennom rettshjelpsordningen.

‍

Frist for å kreve erstatning

Søknad om erstatning bør sendes så snart som mulig etter at saken er avsluttet. Vanligvis har du 3 år på deg fra du fikk vite at straffesaken var henlagt eller du ble frifunnet. Det kan være uheldig å vente for lenge – både fordi bevisgrunnlaget svekkes, og fordi lang ventetid kan påvirke utfallet.

‍

Trenger du hjelp i en slik sak?

Dersom du har vært utsatt for urettmessig straffeforfølgning, har du etter norsk rett gode muligheter til å kreve erstatning fra staten. Ordningen er der for å gjenopprette en viss rettferdighet og gi kompensasjon for den belastningen du har vært gjennom.

Ønsker du hjelp med å vurdere din sak? Ta kontakt med en av våre erfarne advokater for en en gratis vurdering – det kan være et godt sted å starte.

‍

Når politiet henlegger en straffesak, kan det oppleves frustrerende for de involverte partene. Norsk lov gir deg muligheten til å klage på en slik beslutning. Her er en veiledning om hvordan du bør gå frem.

‍

Hva betyr henleggelse?

Henleggelse innebærer at påtalemyndigheten beslutter å avslutte etterforskningen uten å ta ut tiltale eller utstede forelegg. Dette kan skyldes flere faktorer, som manglende bevis, at forholdet ikke anses som straffbart, eller at gjerningspersonen er ukjent. I noen tilfeller kan også ressursmangel føre til henleggelse.

‍

Hvem kan klage?

Fornærmede, og i visse tilfeller også anmelderen, etterlatte og offentlige organer, kan ha rett til å klage på en henleggelse. Dersom politiet har henlagt saken, kan klagen rettes til statsadvokaten. Det er viktig å merke seg at det ikke er klagerett over statsadvokatens avgjørelse i en klagesak.

‍

Klagefrist

Klagefristen er tre uker fra det tidspunktet du mottok underretning om henleggelsen. For de som ikke har mottatt slik underretning, løper fristen fra det tidspunktet man fikk eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket.

‍

Hvordan utforme klagen?

Når du skal utforme en klage, bør du:

• Begrunne klagen tydelig: Forklar hvorfor du mener henleggelsen er feil. Dette kan være på grunn av mangelfull etterforskning eller feil vurdering av bevisene.
• Foreslå ytterligere etterforskningsskritt: Hvis du mener det finnes flere vitner, bevis eller andre forhold som ikke er blitt vurdert, bør dette nevnes.
• Inkludere relevant dokumentasjon: Legg ved all dokumentasjon som kan støtte din klage.

Det kan være fordelaktig å søke bistand fra en erfaren strafferettsadvokat for å sikre at klagen blir så solid som mulig.

‍

Hvor sendes klagen?

Klagen skal sendes til den instansen som har truffet avgjørelsen du ønsker å klage på. Dersom politiet har henlagt saken, sendes klagen dit. Hvis statsadvokaten har truffet avgjørelsen, sendes klagen til statsadvokaten.

‍

Hva skjer etter at klagen er sendt?

Når klagen er mottatt, vil overordnet påtalemyndighet vurdere saken på nytt. De kan enten opprettholde henleggelsen eller beslutte å gjenoppta etterforskningen. Du vil bli informert om utfallet av klagebehandlingen.

Å klage på en henleggelse kan være en kompleks prosess, men ved å følge riktig fremgangsmåte og søke profesjonell hjelp øker du sjansen for at saken din blir vurdert på nytt. Ønsker du bistand i din sak? Book gjerne et gratis møte med en av våre advokater her.

‍

A lawyer who specializes in traffic cases offers legal assistance to people involved in traffic-related incidents, whether it concerns criminal cases such as drunk driving and speeding, or compensation cases following traffic accidents. This ensures that you receive good guidance and representation throughout the process.

‍

Legal assistance in traffic cases

In cases involving traffic violations, the consequences can be serious, including loss of driver's license, fines, or imprisonment. Lawyers specializing in traffic cases assist clients in cases involving, for example:

• Speeding
• Driving under the influence of drugs
• Illegal overtaking
• Illegal mobile phone use
• Loss of driving license

Here, it is common for a lawyer to provide advice on rights and potential consequences, assist in evaluating evidence and circumstances to ensure fair treatment, as well as represent the client in court.

‍

Compensation cases after traffic accidents

If you have been involved in a traffic accident, complex issues related to compensation for personal injuries and financial losses may arise. Lawyers with experience in traffic cases can help with:

• Documentation of injuries to ensure that all physical and psychological injuries are correctly documented
• Negotiating with insurance companies to obtain fair compensation for lost income, treatment expenses and other related costs
• Representing the client in court if an amicable solution is not reached

‍

Why choose a specialized lawyer?

Traffic cases can be legally complex and a great burden for those involved. A specialized lawyer has in-depth knowledge of both traffic regulations and tort law and can provide you with the best possible support throughout the process.

‍

By engaging a lawyer with experience in traffic cases, one can navigate through the legal challenges more effectively and ensure that one's rights are protected in the best possible way.

‍

If you have questions or want to talk about a case, you can contact us at Insa lawyers - completely free of charge.

‍