Lawyer within tort law

Når en avtale ikke blir fulgt opp som forventet, kan det føre til frustrasjon, tap og praktiske utfordringer. Som privatperson i Norge har du likevel rettigheter dersom noen bryter en kontrakt. I noen tilfeller kan du også ha krav på økonomisk erstatning.

‍

Hva regnes som kontraktsbrudd?

Et kontraktsbrudd – også kalt mislighold – oppstår når en part ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til avtalen. Dette kan skje på ulike måter, for eksempel:

• En håndverker som ikke ferdigstiller prosjektet til avtalt tid (forsinkelse)
• En bruktbil som har skjulte eller alvorlige feil (mangel)
• En tjeneste du har betalt for, som ikke blir levert (manglende oppfyllelse)

Kontraktsbrudd kan altså omfatte både forsinkelse, mangler ved ytelsen, og fullstendig uteblivelse av ytelsen. Hva slags type brudd det er, har betydning for hvilke rettigheter du har som forbruker.

‍

Når har du krav på erstatning?

Du har som hovedregel krav på erstatning hvis du har lidt et økonomisk tap som følge av kontraktsbruddet. Det gjelder enten avtalen er skriftlig eller muntlig, så lenge du kan dokumentere at det foreligger en avtale.

Tre grunnvilkår må være oppfylt:

‍

1. Det må foreligge et tap

Du må ha lidt et økonomisk tap – for eksempel utgifter du har hatt på grunn av feilen, eller tapt inntekt. Tapet må være konkret og kunne dokumenteres. Det er ikke nok at du føler deg skuffet eller irritert.

‍

2. Det må være en sammenheng mellom tapet og kontraktsbruddet

Tapet du har hatt, må være en direkte følge av kontraktsbruddet. Hvis tapet hadde oppstått uansett, har du som regel ikke krav på erstatning.

‍

3. Den andre parten må være ansvarlig

I mange tilfeller er det tilstrekkelig at det foreligger såkalt «kontrollansvar» – det vil si at den andre parten er ansvarlig med mindre de kan bevise at bruddet skyldtes noe utenfor deres kontroll, som de ikke kunne forutse eller hindre.

‍

Hva kan du kreve i erstatning?

Erstatningen skal dekke det økonomiske tapet du har lidt. Dette kan inkludere:

• Direkte tap: F.eks. utgifter til å rette opp feilen, kjøpe nytt produkt eller få arbeidet gjort på nytt.
• Indirekte tap: F.eks. tapt inntekt eller ekstrautgifter som følge av forsinkelser eller feil.

I forbrukerforhold – altså når du som privatperson handler fra en næringsdrivende – er det ofte egne regler som gir deg særlig beskyttelse, som for eksempel i forbrukerkjøpsloven og håndverkertjenesteloven.

‍

Slik går du frem

Dersom du vil kreve erstatning, bør du gjøre følgende:

1. Samle dokumentasjon: Kvitteringer, kontrakt, e-poster, meldinger – alt som viser hva som var avtalt og hva som gikk galt.
2. Gi skriftlig beskjed til motparten: Forklar hva som er problemet, hva du krever, og hvorfor.
3. Sett en frist for tilbakemelding: For eksempel 14 dager.
4. Vurder videre skritt: Dersom du ikke får medhold, kan du ta saken til forliksrådet, Forbrukertilsynet, Forbrukerklageutvalget eller i siste instans domstolen.

‍

Foreldelse – ikke vent for lenge

Et krav om erstatning foreldes som hovedregel tre år etter at du fikk eller burde fått kunnskap om forholdet som gir grunnlag for kravet. Det betyr at du bør handle raskt for å sikre dine rettigheter.

‍

Vurder også prisavslag

Hvis vilkårene for erstatning ikke foreligger, kan det lønne seg å vurdere om du isteden kan ha krav på prisavslag. Fremgangsmåten er ganske lik, men vilkårene i loven er ikke likelydende. Det betyr at du kan ha krav på prisavslag, selv om du ikke har krav på erstatning, og motsatt.

‍

When should you seek help?

Mange saker kan løses ved god kommunikasjon. Men hvis motparten nekter å erkjenne ansvar, kan det lønne seg å søke juridisk hjelp. Husk at flere innboforsikringer dekker advokatbistand ved tvister – sjekk forsikringen din. Hvis du er usikker og ønsker en vurdering av saken din, er det ofte verdt å ta en uforpliktende prat med en advokat med erfaring innen avtalerett og erstatningsrett.

‍

Å bli utsatt for straffeforfølgning uten grunnlag kan være en tung belastning – både psykisk, sosialt og økonomisk. Heldigvis finnes det regler i norsk lov som gir deg mulighet til å søke erstatning dersom du har vært utsatt for en urettmessig straffeforfølgning. Her får du en oversikt over hvem som kan kreve erstatning, hva du kan få dekket, og hvordan du går frem.

‍

Hva menes med urettmessig straffeforfølgning?

Urettmessig straffeforfølgning innebærer at noen har vært gjenstand for etterforskning, pågripelse, varetekt, tiltale eller rettssak – uten at det til slutt foreligger domfellelse, eller dersom vedkommende senere frifinnes. Det kan også være snakk om saker som henlegges etter at vedkommende har vært utsatt for betydelige inngrep.

Formålet med erstatningsordningen er å gi kompensasjon for den urett og de belastninger man har blitt påført som følge av en prosess som viser seg å ikke ha vært berettiget.

‍

Hvem kan få erstatning?

Du kan ha krav på erstatning dersom du har vært:

• Pågrepet uten at det senere ble reist tiltale
• Satt i varetekt uten domfellelse
• Utsatt for husransaking eller beslag uten at det ledet til sak
• Tiltalt og senere frifunnet
• Offer for en saksbehandlingsfeil fra politi eller påtalemyndighet

Erstatning kan gis uavhengig av om noen har opptrådt uaktsomt eller gjort en feil – det er tilstrekkelig at du har blitt utsatt for et inngrep fra rettsapparatet uten at det forelå grunnlag for dette.

‍

Hva kan du få erstattet?

Erstatningen kan dekke både økonomiske og ikke-økonomiske tap. Det vanligste er:

• Tapt inntekt: For eksempel lønn du ikke fikk utbetalt fordi du satt i varetekt eller mistet jobben.
• Utgifter: Kostnader til juridisk bistand, reiseutgifter eller annet direkte relatert til saken.
• Tort og svie: En standardkompensasjon for den belastningen du har blitt påført, for eksempel stress, tapt omdømme og krenkelse av privatliv.

Størrelsen på erstatningen vurderes konkret i hver enkelt sak, og beløpene kan variere avhengig av hvor alvorlig inngrepet har vært.

‍

Hvordan søker du erstatning?

Det er staten som er ansvarlig for å utbetale erstatning ved urettmessig straffeforfølgning. Søknad om erstatning sendes til Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som vurderer kravet etter reglene i straffeprosessloven kapittel 31.

Søknaden bør inneholde:

• Beskrivelse av hva du har vært utsatt for
• Dokumentasjon på eventuelle økonomiske tap
• Opplysninger om rettsprosessen
• Eventuelt vedtak eller dom

Det anbefales å kontakte en forsvarsadvokat med erfaring innen erstatningsrett for bistand i prosessen. I de fleste tilfeller kan du få dekket utgifter til advokat gjennom rettshjelpsordningen.

‍

Frist for å kreve erstatning

Søknad om erstatning bør sendes så snart som mulig etter at saken er avsluttet. Vanligvis har du 3 år på deg fra du fikk vite at straffesaken var henlagt eller du ble frifunnet. Det kan være uheldig å vente for lenge – både fordi bevisgrunnlaget svekkes, og fordi lang ventetid kan påvirke utfallet.

‍

Trenger du hjelp i en slik sak?

Dersom du har vært utsatt for urettmessig straffeforfølgning, har du etter norsk rett gode muligheter til å kreve erstatning fra staten. Ordningen er der for å gjenopprette en viss rettferdighet og gi kompensasjon for den belastningen du har vært gjennom.

Ønsker du hjelp med å vurdere din sak? Ta kontakt med en av våre erfarne advokater for en en gratis vurdering – det kan være et godt sted å starte.

‍

Når en nær pårørende går bort som følge av en ulykke eller en annen skadehendelse, kan konsekvensene bli både følelsesmessig og økonomisk krevende. I tillegg til sorgen står mange igjen med spørsmål om økonomisk trygghet, særlig dersom den avdøde bidro vesentlig til familiens økonomi.

‍

Hva er forsørgertapserstatning?

Forsørgertapserstatning er en økonomisk kompensasjon til etterlatte når en forsørger dør som følge av en skade eller hendelse der noen kan holdes rettslig ansvarlig. Dette kan være trafikkulykker, yrkesskader, voldshendelser eller andre tilfeller der erstatningsansvar er aktuelt. Formålet er å dekke det økonomiske tapet som oppstår fordi den avdøde ikke lenger kan bidra til familiens forsørgelse.

‍

Hvem kan ha krav på erstatning?

Erstatning for forsørgertap kan være aktuelt for:

• Ektefelle eller samboer som var økonomisk avhengig av avdøde
• Barn under 20 år
• Andre personer som var helt eller delvis forsørget av avdøde, for eksempel foreldre eller søsken i enkelte tilfeller

Det er viktig å merke seg at det må foreligge et faktisk forsørgelsesforhold – det holder ikke at man var i familie. For eksempel vil voksne barn normalt ikke ha krav med mindre de ble økonomisk støttet i vesentlig grad.

‍

Når kan du ha krav på forsørgertapserstatning?

Erstatning kan være aktuelt dersom dødsfallet skyldes:

• Trafikkulykke
• Pasientskade
• Yrkesskade eller yrkessykdom
• Voldshandling eller annen kriminell handling
• Andre hendelser der noen har skyld eller ansvar

Erstatningsansvaret kan ligge hos en privatperson, arbeidsgiver, forsikringsselskap eller staten – avhengig av hva som forårsaket dødsfallet.

‍

Hva dekker erstatning etter forsørgertap?

Erstatningen skal som hovedregel dekke det økonomiske bidraget avdøde ville ha gitt, dersom han eller hun hadde levd videre. Dette innebærer:

• Tapt inntekt fra forsørger
• Økte utgifter for gjenlevende (f.eks. gravferden, barnepass, flytting)
• Kompensasjon for tapt arbeid i hjemmet

Erstatningen skal bidra til gjenoppretting av den økonomiske situasjonen som ville eksistert uten dødsfallet.

‍

Hvordan beregnes beløpet?

Beregningen tar utgangspunkt i avdødes inntekt, gjenlevendes økonomiske situasjon og hvor lenge forsørgelsen ville ha fortsatt. Vanligvis gjør man en skjønnsmessig vurdering med utgangspunkt i standardiserte retningslinjer, men individuelle forhold kan spille inn. Barn får som regel utbetalt forsørgertapserstatning frem til fylte 20 år.

Det er vanlig at NAV, forsikringsselskaper og eventuelt advokater involveres i beregningen og utbetalingen av erstatningen.

‍

Hvordan søker man om forsørgertapserstatning?

For å få erstatning må du sende inn krav til riktig instans. Hvilken instans dette er, avhenger av dødsårsak:

• Ved trafikkulykke: motpartens forsikringsselskap
• Ved yrkesskade: arbeidsgivers yrkesskadeforsikring
• Ved voldshendelser: Kontoret for voldsoffererstatning
• Ved pasientskade: Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

‍

Hvor lang tid tar det?

Saksbehandlingstiden varierer, men det er ikke uvanlig at slike saker tar flere måneder. Kompleksiteten i saken, dokumentasjonsbehov og forsikringsselskapets eller offentlig instans sin arbeidsmengde spiller inn. Det er derfor viktig å starte prosessen så tidlig som mulig.

‍

Få hjelp fra en advokat

Forsørgertapserstatning er ment å sikre at du og dine nærmeste ikke lider økonomisk som følge av et dødsfall som kunne vært unngått. Det kan føles overveldende å sette seg inn i erstatningsreglene mens man håndterer sorg og tap. Du står imidlertid ikke alene. Mange har heldigvis krav på gratis rettshjelp gjennom forsikring eller det offentlige. Ta gjerne kontakt med en av våre erfarne advokater innen erstatningsrett for å få en gratis vurdering av din sak.

‍